Kjødets bekjennelser

Bind 4 av Seksualitetens historie dreier seg om hvordan det dannet seg en ny erfaring innenfor kristenheten fra Klemens av Aleksandria (150-216) til Johannes Kassian (360-433) og Augustin (354-430). Foucaults tese er at disse kristne forfatterne videreførte og overtok sentrale temaer innenfor den greske tenkningen. Dette innebar at all kjønnslig omgang burde foregå mellom mann og kvinne, i ekteskapet. Den kjønnslige omgangen skulle helst ikke nytes, men praktiseres med det formål å få barn, og med respekt og hengivelse mellom ektefellene. Klemens av Aleksandria, Johannes Kassian og Augustin smidde imidlertid disse temaene om, satte dem inn i en kristen ramme og åpnet dermed opp for nye måter å forholde seg til seg selv på. For å illustrere framveksten av denne nye erfaringen, griper Foucault fatt i bestemte praksiser fra og med midten av det 2. århundre i tre sentrale sammenhenger, nemlig i dåpsforberedelsene, i botsøvelsen etter å ha begått en grov synd og i klosterlivet. Men Foucault tar også for seg hvordan en rekke kristne tekster mot slutten av 300-tallet reflekterte over ekteskapslivet. Selv om Foucault ikke helt fikk fullført dette siste bindet av Seksualitetens historie, er likevel teksten så gjennomarbeidet at den gir et godt bilde av Foucaults oppfatning av kjønnsforståelsen i den epoken som lå mellom den den greske og romerske tenkningen (som han behandlet i Bind 2 og 3) og den moderne vitenskapen om seksualitet (som han skrev om i Bind 1). Espen Schaanning har oversatt boken og skrevet et lengre etterord. Han er professor i Idéhistorie ved Universitetet i Oslo, har fransk doktorgrad i filosofi, og en norsk doktorgrad i idéhistorie om Michel Foucault som vitenshistoriker.