Krig uten stat - hva har de nye krigene og middelalderkrigene til felles?

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter - fra ideologi og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem? Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3-400 år i Vesten. Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen være relevant - altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer som feider, plyndring og forhandlinger. I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser og perspektiver på krigføring.